DelårsrapportQ3 2025 Urevidert

Regnskapet gjelder for perioden 01.01-30.09.2025.

Balansen viser tall for hittil i år og for samme periode i fjor, i tillegg til utgående balanse i fjor.

Delårsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med forskrift om årsregnskap for banker mv. Regnskapsprinsipper og beregningsmetoder er i all vesentlighet uendret fra årsregnskapet for 2024.

Utarbeidelse av delårsregnskapet krever at ledelsen i en del tilfeller tar forutsetninger og må anvende estimater og skjønnsmessige vurderinger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende, og er basert på historiske erfaringer og forutsetninger om fremtidige hendelser som anses sannsynlige på balansetidspunktet. Det er knyttet usikkerhet til de forutsetninger og forventninger som ligger til grunn for anvendte estimater og skjønnsmessige vurderinger. For en nærmere redegjørelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger henvises det til note 2 i årsregnskapet for 2024. For nærmere redegjørelse om kredittrisiko henvises det til note 3 og note 5 i årsregnskapet for 2024. Banken presiserer at banken konsekvent benytter seg av EIKA sine makroscenarioer.

Fordringer på sentralbanker presenteres nå som «Kontanter og kontantekvivalenter» posten inngikk tidligere i «Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner». Obligasjonsfond ble tidligere presentert som «Rentebærende verdipapirer», nå er de presentert som «Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter». Innlån fra Kredittforeningen for Sparebanker var tidligere presentert på linjen for «Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer», nå er de presentert som «Innlån fra kredittinstitusjoner». Sammenligningsligningstall er oppdatert tilsvarende.

Dette delårsregnskapet er ikke revidert.

Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet (PD) på innregnings­tidpunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement.

Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:

• Overføring mellom steg som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kredittap over forventet levetid i steg 2 og steg 3.
• Økning i nedskrivinger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Reduksjon i nedskrivinger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivinger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.

Banken har, i likhet med mange andre Eika-banker, valgt å ikke foreta IFRS 9 nedskrivninger på innskudd i Norges Bank og andre norske banker fordi risikoen her er veldig lav.

Innlån fra Kredittforeningen for Sparebanker var tidligere presentert på linjen for «Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer», nå er de presentert som «Innlån fra kredittinstitusjoner» og derved utelatt fra denne note 7. Sammenligningsligningstall er oppdatert tilsvarende

CRR3 ble innført i Norge fra 1. april. Endringene fra regelverket for standardmetoden innebærer mer risikosensitive risikovekter enn i CRR2, særlig for lån med pant i eiendom, der belåningsgrad og verdsettelsesprinsipper får større betydning. Dette påvirker beregnet kapitalkrav og kapitaldekning. Følgende endringer har mest vesentlig effekt på kapitaldekningsberegningen:

Pant i boligeiendom: Engasjement med belåningsgrad under 55 % får en risikovekt på 20 %. Del av engasjement over 55 % belåningsgrad får en risikovekt på 100 %. Dette prinsippet kalles «lånesplitt-metoden». Fram til 1. april i år hadde delen engasjement med pant i boligeiendom under 80 % belåningsgrad en risikovekt på 35 %.

Pant i næringseiendom: CRR2 med nasjonale regler for Norge, ga ingen reduksjon i risikovekt for sikkerhet i næringseiendom, dvs. at disse engasjementene hadde en risikovekt på 100 %.  CRR3 innfører redusert risikovekt for sikkerhet i næringseiendom etter følgende regler (prinsippet kalt «hele lånet-metoden»):

• Belåningsgrad under 60 % gir risikovekt på 70 % for hele lånet.
• Belåningsgrad mellom 60 % og 80 % gir risikovekt på 90 % for hele lånet.
• Belåningsgrad over 80 % gir en risikovekt på 110 % for hele lånet.

I den nye standardmetoden er det egne og høyere risikovekter for lån med sikkerhet i inntektsgenererende næringseiendom. Disse vektene gjøres i Norge gjeldende for alle lån sikret med pant i næringseiendom, uavhengig av om eiendommen faktisk er inntektsgenererende.  

Det er også innført strengere krav til verdsettelse av eiendommer, hvor gjennomsnittsverdier over 6–8 år skal benyttes, med visse unntak.

Egenkapitalposisjoner: Det er innført en regel om risikovekt på 250 % for langsiktige investeringer i aksjer og fondsobligasjoner og risikovekt på 400 % for investeringer i aksjer med hensikt til videresalg, samt investeringer i venture capital-selskaper o.l. Det er imidlertid gitt overgangsregler som innebærer en gradvis opptrapping av risikovekt fram mot 31.12.2030. I perioden 30.06-31.12.2025 er risikovekten for egenkapitalposisjoner på 100 %.

Subordinert gjeld: Investeringer i subordinert gjeld (ansvarlig lånekapital og annen etterstilt gjeld som TLAC og MREL) får en risikovekt på 150 % mot 100 % i CRR2.

Banken har ingen hendelser etter balansedagen som har vesentlig innvirkning på resultat og/eller balanse